Jeg er steinen. Du er underet.

Vi kjører en ekstra bulletin for at jeg nettopp har hørt at den første krokusen er i blomst her på Stord. Det gleder oss så meget at våren er nok på vei. Selv om det ikke føles slik… Særlig rundt de østlandske strøg av landet kan det føles slik hvor det er meget glatt og mennesker stadig er utrygg på deres is der.

Det er lørdag morgen. Kaffekoppen er fylt opp. Brillene er pusset. Jeg kan melde at torsdagens quiz endte med 9 plass av 14 plass. Innenfor vår interne målsetning om å stadig være blant topp 10. Den foregående uken har gått nokså raskt uten de store viderverdigheter. Jeg har enda til gode å se på en OL sending på fjernsynet. Jeg så noen skiskyttere i forbifarten kapre et sølv, men det var også alt.

Ellers går dagene sine vante gang. Jeg vender stadig tilbake de til de stille tankene mine, og tenker det er litt sunt. Refleksjon og ettertanke skader ingen. Det er kaldt ute. Tankene mine har frosset. Ikke godt å si hvorfor det er blitt slik. Det er muligens kaffen gjør meg ekstra filosofisk tidlig på morgenen. Hvis jeg kan smelte ditt hjerte – hvorfor føler du slik smerte?

Jeg må Definitivt slutte å høre på musikk mens jeg skriver. Og kaffen er allerede sterk nok. Hvis jeg dropper kaffen så ville ikke dette innlegget vært det samme. Men for å si det slik: en tidlig morgen er ikke det samme uten kaffe, og gjerne litt havregrøt. Satser på å trene på søndag. Det skal bli godt. Ha en fortsatt god helg.

Tid for quiz

Hjemme kl 1820

Det er igjen blitt torsdag. Denne gangen har jeg tenkt meg på quizen, selv om jeg føler jeg har bodd under en stein med tanken på de ti første spørsmålene om hva som har skjedd siste uka. Men tenker det går greit. Noe plukker jeg opp med litt rask scrolling gjennom nettmedier, og nyhetsoppsummeringene på radio. Jeg har enda ikke kommet dithen at jeg har meldt flytting til Dagsrevyen eller tv2 nyhetskanalen for å gå litt mer i «dybden». Det er alltid en krise – et eller annet sted – eller i et eller annet parti. Og jeg er ikke personen som krisemaksimerer med mindre jeg er fri for kaffe. Selv om det finnes større problemer der ute – akkurat nå.

Trompetene gjaller i mitt øre (nyhetsmusikk). Jeg burde vært hos frisøren. Det er forøvrig blitt februar. I fjor på denne tiden tok jeg meg en tur til Oslo, men nå tror jeg venter til det blir litt mer vårlig i lufta. En annen ting jeg må hensyn er den «kjedelige» økonomien. Akkurat nå kan det være litt lurt å sette slike ting på vent. Jeg tenker å trene i morgen. Men ta det litt rolig. Jeg må klare å komme meg opp av sofaen i helga tenker jeg. Kan ikke sitte å vente på at krokusen skal blomstre.

Sommeren er foreløpig ganske blank for meg. I fjor var jeg borte i 4 uker på behandlingstur i Montenegro. I år har jeg ingen planer. Men det er jo enda en stund til sommeren, men min erfaring er at opplevelser av tid kan være relative… Plutselig står en der i Sponavikjo, en sommerdag tidlig juni, og lurer på hvor vinteren og våren har blitt av. Men akkurat nå virker det som en liten evighet dithen når sludden dekker brillene dine, og du har glemt paraplyen på den lokale caféen.

Men i morgen er det fredag. Ifølge «den kompakte majoritet» kanskje den beste dagen i uka. Jeg holder en liten knapp på mandager og torsdager. Jeg er nok et hverdagsmenneske i grunn. Men for all del: God helg når den kommer (og går).

Hjemme kl 2309: Det gikk tålelig greit på quizen i dag. Halvveis lå vi på en delt 5 plass av 15 lag. Vi kjører en liten fanfare kombinert med tuba og kastanjetter… men tror vi nøyer oss med et beskjedent ding ettersom sluttresultatet ble 12. plass av 15 lag. Men dei hjelpeslause kjem tilbake – samme sted – samme tid og forhåpentligvis en bedre plassering neste torsdag.  Og med dette avrunder vi dagens blogginnlegg fra et sted på Bjelland: Jeg er Kristian William. Ha en god natt og en strålende fredag.