Telle sauer

«Vent et lite sekund. Jeg synker ned i Jensen madrassen. Klokken er snart halv tolv, og melodier har satt seg på hjernen min. Det å sove er en kunst. Jeg beundrer et hvert menneske som kan legge hodet på hodeputen og falle i dyp søvn. Jeg er langt fra sånn. Klokken på armbåndsuret til 149 kroner «made in china» tikker. Et klikk fra termostaten i gangen gjør at jeg skifter stilling til å ligge på siden selv om jeg vet ikke får sove slik. Fra senga ser jeg displayet på DAB radioen gir et svakt blålig lys. NRK streiken er over, og jeg kunne hørt litt på nattradioen. Jeg kunne lest noen linjer i «Fortielsen» som ligger på nattbordet, eller streamet noen episoder med The Rain fra Netflix. Ingen av delene fristet meg. Jeg lytter. Det er stille. Det er stille i huset. Det er stille i mørket ute. Om noen timer begynner fuglene å kvitre igjen, og natt gå sakte mot dag. Jeg snur meg mot veggen. Den grå veggen virker mørkere nå om kvelden. Jeg vrir meg litt til. Det første gjespet kommer motvillig. Jeg drakk kaffe sent i kveldssola, og kjenner meg urimelig våken. Må sove. Må sovne. Telle sauer er nytteløst. Jeg skrur på nattlampa for å bare skru den av igjen få sekunder senere. Jeg legger meg på magen. Sovestilling. Det går noen minutter. Jeg slåss litt med hodeputa… Den er litt stor og banker den flat med knyttneven. Legger meg ned. Synker inn i madrassen og puta. Tankene begynner å sortere seg på plass. Jeg gjesper igjen, og begynner å tenke på et behagelig sted. Et sted som drar meg bort fra tankene. Jeg ser for de hvite steinene på stranda i Kroatia. Det klare blågrønne adriaterhavet som kiler meg på føttene. Det er slik jeg får sove. Å være et annet sted. Et lunt og trygt sted som får meg til å gli sakte inn i drømmeland. Og sekunder senere er jeg borte til jeg våkner neste dag etter en passe syk drøm sånn passe uthvilt. Klar. Klar til hva? Klar for kaffe. Sakte klar for ny dag.»

Straks hverdag igjen

Hjemme . Hjemme . kl 2210

Soloen er drukket opp. Det er nesten tomt for kvikk-lunsj, og bare de sure tingene av påskegodtet er igjen i påskeegget. Det er igjen klart for hverdagen igjen. Mens jeg hører på noen eurovision klassikere og skriver, drikker jeg litt cola zero. (Dog jeg foretrekker den orginale colaen). Så hva har jeg gjort i påsken bortsett fra å drikke solo og knaske på kvikk-lunsj. Jeg har holdt meg i lavlandet hjemme hos mor. Fredag, lørdag og søndag var jeg på trening. Lenge siden jeg har trent 3 dager på rad. Vanligvis legger jeg inn i en hviledag imellom. Men fikk litt «ånden» over meg, og da var det bare å kjøre på.

Som tidligere skrevet… Påsken har gått fort. I dag har jeg bare sløvet litt og lest litt bok (Den 13. Disippel av Tom Egeland). Jeg har et håp om at den er spennende nok at jeg faktisk fullfører den i løpet av kommende helg.  I dag gleder jeg meg over de små tingene. Hadde halvstekte rundstykker til kvelds med godt pålegg på, og et glass melk. Hverdagsglede. I morgen er det tid for å trene igjen tenker jeg. Det har vært nydelig vær. Sol men og litt kaldt. Snart forventes det inn litt nedbør og vi kan vende tilbake til normalen.

Ser at oppvaskmaskinen er ferdig. Det er min oppgave å tømme den. Nå går det mot varmere luftmasser håper jeg. Hadde fortjent det. Krokusen blomstrer i allefall, og det gjør jeg og. Rastløsheten dirrer inni meg, og jeg ser frem til Stand up show i Bergen 20 april og påfølgende uke i Oslo. Da blir det mye kaffe mocca på utvalgte steder. Både sitte her og take-away varianten. Inntil da får jeg lese meg litt opp til quizen til torsdag. Har fått meg med meg omgangssjuken på høyfjellet og uværet i nord. Vet ikke om det har skjedd så mye annet. Jeg har ikke nistirret på nyheter denne uken.

Jeg var på kino i går i en nesten full småsal ved stord kulturhus og så «Ready player one» regissert av Steven Spielberg. En nokså visuell opplevelse. Med jakten etter den «store premien» (arven etter spillets skaper) i et visuelt spill, engang i nær framtid. Med påfølgende drama når et stort selskap jakter på den samme premien for å bli ledende i den virtuelle verden… Men en gruppe unge dynamiske spillere tar opp kampen. Det er helt OK film, med masse referanser til populærkultur fra 80 tallet. Jeg er villig til å gi filmen terningkast 4.

Da er erklærer jeg at hverdagen kan starte. Må huske å kjøpe kaffe i morgen når butikkene igjen åpner i dagligvarenes lekne karusell. Jeg har forresten bestilt meg nytt nettbrett fra komplett.no. Samme merke som min nye pc: Lenovo. Det virker trygt.

Ha en god uke. 🙂 Livet leker.

Jeg er steinen. Du er underet.

Vi kjører en ekstra bulletin for at jeg nettopp har hørt at den første krokusen er i blomst her på Stord. Det gleder oss så meget at våren er nok på vei. Selv om det ikke føles slik… Særlig rundt de østlandske strøg av landet kan det føles slik hvor det er meget glatt og mennesker stadig er utrygg på deres is der.

Det er lørdag morgen. Kaffekoppen er fylt opp. Brillene er pusset. Jeg kan melde at torsdagens quiz endte med 9 plass av 14 plass. Innenfor vår interne målsetning om å stadig være blant topp 10. Den foregående uken har gått nokså raskt uten de store viderverdigheter. Jeg har enda til gode å se på en OL sending på fjernsynet. Jeg så noen skiskyttere i forbifarten kapre et sølv, men det var også alt.

Ellers går dagene sine vante gang. Jeg vender stadig tilbake de til de stille tankene mine, og tenker det er litt sunt. Refleksjon og ettertanke skader ingen. Det er kaldt ute. Tankene mine har frosset. Ikke godt å si hvorfor det er blitt slik. Det er muligens kaffen gjør meg ekstra filosofisk tidlig på morgenen. Hvis jeg kan smelte ditt hjerte – hvorfor føler du slik smerte?

Jeg må Definitivt slutte å høre på musikk mens jeg skriver. Og kaffen er allerede sterk nok. Hvis jeg dropper kaffen så ville ikke dette innlegget vært det samme. Men for å si det slik: en tidlig morgen er ikke det samme uten kaffe, og gjerne litt havregrøt. Satser på å trene på søndag. Det skal bli godt. Ha en fortsatt god helg.

Morgenstund

Hjemme kl 0802

Det er tidlig morgen. Det er enda mørkt ute. Har nettopp fått i meg litt havregrøt, og kaffen min er plassert en armlengdes avstand fra tastaturet. Jeg har noen dager jeg våkner rundt klokken 06, og ikke får sove igjen. Da er det bare å hoppe opp og starte dagen. Normalt er jeg et sovedyr og klokken ringer ikke før klokken 0850. Men det er også litt deilig med en sakte start på dagen. Jeg fant ut i mitt stille sinn at jeg kunne vaske litt sengetøy og slikt nå. Senere i dag er planen å trene litt.

Gårsdagens quiz endte med en 8 plass av 20 lag. Følte jeg ikke bidro med det helt store, men kunne i alle fall svare på noen kongehusrelaterte spørsmål. Fredag, og det betyr snart helg. Kan ikke si jeg har helt de store planene. Enda. Jeg lever litt «her og nå» og planlegger ikke for mye framover. Det har begynt å lysne litt ute. Det er deilig at det går mot lysere tider. Generelt sett har jeg gitt meg selv diagnosen framskreden værsjuke. Lengter etter sola og litt mer temperatur.

Jeg har notert meg at folkehelseinstituttet har gått ut og sagt at vi er halvveis i influensasesongen… Krysser fingrene for at jeg klarer å holde meg frisk. Panteautomaten derimot på den lokale remabutikken is still going strong, og jeg ble kvitt litt tomgods fra i fjor tidligere i uken. Godt med alt det lille i hverdagen som blir gjort, tenker jeg. Min andre kopp kaffe og jeg er enda småtrøtt. Jeg tror jeg enda ikke har sett en eneste OL sending fra start til mål… Jeg får med meg høydepunkter, men er liksom ikke helt revet med dette året.

Det ser ut til å bli nok en grå dag i vente, men en tynt lag snø lyser opp landskapet. Jeg får starte dagen med å hente Morgenbladet og ta meg en anelse mer kaffe. Ha en god helg når den etterhvert kommer susende mot oss.  🙂

Ingen blåmandag

Hjemme kl 0949

Det er mandag morgen og med økologisk kaffe i koppen har jeg fått en optimal start på dagen. Jeg har nettopp kommet fra butikken der jeg fikk tak i den «nye» melken, og frossen berlinerbolle som jeg på et eller annet tidspunkt skal ta til kaffien senere i dag. På lørdag gikk jeg og en venninne tur i Landåsen. Det var virkelig godt å komme seg ut og bevege seg i naturen. Strålende sol, men kjølig. Tok noen mobilbilder som ved et «uhell» havnet på sosiale medier. Nå skal det sies at jeg bruker facebook mindre og mindre. Er sjelden jeg tar meg tid å lese nyhetsoppdateringene. Det er noe med de stadig forfølgende annonsene, men er glad jeg av og til blir minnet på bursdager. Men selv de har en lei tendens til å gå meg hus forbi. Slik er det å ha en dansende hukommelse.

Det er fremdeles mandag. Kanskje den beste dagen i uka. Det ser ut til å bli en standardisert uke for min del. Trening, quiz og hvis det er bra vær så tar jeg meg en ny skogstur. Jeg skal også sjekke kinoprogrammet og se om det er noen filmer som frister. Forresten ja. Jeg burde tatt meg en tur til frisøren, men det er ikke «kritisk» enda. pixlr_20180205095354573.jpgKaffekoppen har fått påfyll. (Tror mandag er den store kaffedagen for meg). Morgenbladet med kunstekstra venter. Ha en fin uke.

To be or not to be?

«Hvem var alle disse menneskene? De satt på café O og drakk kaffe eller tok seg en matbit, eller et overdådig kakestykke. Jeg lukket øynene et øyeblikk, og hørte kaffemaskinen bli småforbanna mens den steamet melk. Summingen fra stemmene i lokalet blandet seg i en slags grøt i mitt hode. Hva snakket de om? Hvor skulle de? Hva gjorde de egentlig her? Snakket de om me too, not me, to be or not to be? Alternative fakta legges på bordet. Alternative sannheter skulle avsløres. Dypt i mitt eget mørke tok jeg en slurk av den altfor svarte kaffien, mens jeg lot min egne tanker vandre på stier som ikke var så godt merket. Jeg kunne lett gå meg vill, og forsvinne inn i et tåkete landskap. En lyd fra telefonen fikk meg ut av tåka. Det var ikke noe viktig. Plommetreet i Lønningsåsen sto stødig. Men likevel greit å vite, tenkte jeg. Hvis jeg lyttet godt nok etter kunne jeg få meg at noen på nabobordet ikke var helt fornøyd med noen støvler som var kjøpt på facebook. De tok visst inn vann.

Denne mandagen var det sludd i lufta. Litt tidligere på dagen hadde jeg vagget meg fram på isen for å kjøpe meg treningssko. Oppdraget ble utført, og jeg hadde da kaffeabstinenser. Veien var kort til her jeg satt nå. Jeg hadde egentlig lyst på kake også, men kaffe duger bra nå. Kaffekoppen begynte å bli tom. Jeg følte meg også litt tom, så jeg tok påfyll, og satte meg vinduet. Utsikten til parkeringsplassen utenfor var ikke så altfor spennende. Det hadde begynte å mørkne. Jeg kjente i lommene om jeg hadde refleks, og det hadde jeg. I mørket blir alle bilene grå, og jeg likeså. Noe gikk i gulvet. Summingen av stemmene rundt meg stilnet et øyeblikk, før de fortsatte med sine alternative fakta diskusjoner. Jeg lente meg litt tilbake. Jeg kjente ingen av disse menneskene som satt i kafeen. Men kaffien var god. Jeg på min side visste hvem jeg var, og hvor jeg skulle hen. Selv om det ledet meg på ville veier på umerkede stier innimellom. Jeg tok en god sup av kaffien. Reiste meg sakte uten å forvente applaus fra de andre i lokalet. Jeg tok på meg den grå boblejakken, snurret meg inn i skjerfet fra jean paul (forøvrig grått og blått), og sirklet meg mellom bordene på vei mot utgangen. Den friske januarlufta reiv meg i nesa. Noe sa meg at jeg burde hatt ullundertøy på, og kanskje brodder under skoene når jeg sklei meg i retning Bjelland og tryggheten bak leilighetens vegger. Men jeg holdt meg på beina uten de store kunstløp skandalene.

Jeg pakket ut de blå treningsskoene fra NIKE, og la de i treningsbagen som nå begynte å bli klar etter en lengre frivillig pause fra treningssenteret. Det var på tide å vende tilbake dit. Kjenne gleden av bevegelse igjen. Ikke i dag, men onsdag. Det skulle bli mildere. Snøen og isen ville forsvinne, men håpet om en tidlig vår var enda godt nedgravd. Men det går riktig vei. Dag for dag. Kaffien hadde gjort meg irriterende våken, men timer senere skulle jeg nok engang begynne å gjespe, og finne senga som alltid sto på den samme plassen som før. Rykke tilbake til start. Nullstille seg og sakte forsvinne inn i et drømmelandskap der alt kan skje helt til vekkerklokka ville ringe illevarslende om at en ny dag var i anmarsj. To be or not to be? Men aller først mer kaffe.»

Borte, hjemme og utenomjordisk liv

Hjemme kl 2252.

Jeg har gått bort fra spillelisten på Spotify og polsk internettradio til P5 hits. De samme «varierte» hitsene om at og om at igjen, bare avbrutt av reklamer for garderobemannen, hybridbiler med høyt utstyrsnivå og ali kaffe. Har kommet hjem fra infusjon av medisin i Bergen, og er urovekkende våken med tanke på at alarmen ringte klokken 0610 tidligere i dag. Har fått skrubbet av skoddelufta fra Bergen og fuktet ansiktet med en såkalt velgjørende fuktighetskrem (for menn). Jeg mistenker at min våkenhet skyldes et høyt inntak av koffein (kaffe) i løpet av dagen, samt masse «tomme kalorier» underveis. Shit happens. Jeg tenker jeg skal trene i morgen likevel og kjenne gleden av bevegelse igjen.

Forrige uke gikk rimelig raskt. På fredag var jeg, H og T samlet for å teste appen Promillekoll fra systembolaget. Kort fortalt er det en app der du legger inn de du drikker, og skal prøve å nå 0,6 promille som visstnok er optimalt for å føle seg bra. Det funket helt fint helt til det ble servert Jægermeister shots. Da forsvant promillegrafen ut av syne. Og lørdagen gikk jeg rundt sånn passe sliten, men slapp å få damplokomotiv gjennom hodet i det minste. Men jeg tror også det går fint ann å nyte alkohol uten app – alt med måte… Nemlig.

Søndag var det kinotid i småsalen i Stord Kulturhus, og denne gang var det sci-fi thrilleren Life med blant annet Jake Gyllenhaal og Ryan Reynolds i rollene. Litt forenklet handler det om den internasjonale romstasjonen som finner «liv» i noen jordprøver som en sonde har hentet fra Mars. Originalt nok begynner denne celleorganismen etterhvert «å skape seg», og bryter seg ut av det såkalte sikre laboratoriet. En katt og mus lek på liv og død utspiller seg, og uhyggen senker seg over romstasjonen. Filmen går inn i det jeg kaller grei underholdning, terningkast 3, nei forresten 4 mest fordi jeg lett blir fascinert over spesialeffekter og skuespillere i «vektløs tilstand» i klaustrofobiske kjølige omgivelser.

Nei jeg bør prøve å finne senga og se om jeg kan gli inn i drømmelandskapet mitt. Helst uten noe form for utenomjordisk liv. Borte bra – hjemme best.