TeMa: Singellivet. Rosa skyer eller en bøtte med is?

Må man egentlig velge?

I følge statistisk sentralbyrå er det en sterk økning aleneboende i Norge. Forventningene hos de rundt meg / samfunnet om volvo, hund, barn og kjæreste har foreløpig ikke slått til. Jeg kjører i stor grad mitt eget løp, men er ikke uerfaren på feltet. Tosomheten kan være fin den. Bredden av følelser involvert: forelskelse med å flyte på rosa skyer til ettertenksomhet til kjærlighetssorg kan være brutal. Jeg er nok en håpløs romantiker når jeg først blir forelsket. Men nå har jeg altså vært i «enslige» statistikken en god stund. Det gir rom for andre refleksjoner og andre verdivalg. Av en eller annen grunn tror jeg det er lettere for en gutt på min alder å være singel og fri enn jenter i samme situasjon . Det er noe med de forventningene til de rundt oss og biologiske klokker som tikker. Jeg står friere føler jeg. Kanskje jeg tar feil? Har hørt om at venninnegjengen kan være brutal.

Singellivet kan være ensomt, men jeg har slått meg til ro med tanken at jeg har mye familie og venner. Dog kan være vennene mine være opptatt med tosomheten sin og tilhørende familieliv. Men jeg respekterer det. Jeg «danser» mye på egenhånd. Finner mening i tilværelsen med mine hobbyer og det jeg gjør i hverdagen. Riktignok har jeg mine øyeblikk der jeg finner fram klissete kjærlighetssanger eller en romantisk film, en stor boks is og drømmer om prinsen på hvit hest. Men de øyeblikkene har blitt færre med alderen. Jeg drømmer fortsatt, men jeg er mer realist, enn å ha de store drømmene om et stort bryllup og leve lykkelig alle mine dager.

For jeg har som alle andre som har datet og prøvd meg frem og blitt skuffet dels såret. Internettdating kan være brutalt… Har fått slengt «Du er ikke nok ikke min type. Lykke til videre» etter noen meldinger. Men så er vi nok mer direkte og kanskje litt mer ufin når vi kan gjemme hos bak en profil eller nick på den store verdensveven. Jeg er ikke nok ikke din type. Men hva slags type er egentlig du. Hvor mange meldinger er det riktig å utveksle før man tar en slik avgjørelse? Så er man heldig kommer man til en fase der man gjerne møtes i virkeligheten. Det kan være kleint. Enten det er snakk om kaffe, middag eller kino. Hva skal man prate om? Jeg er i tilegg litt introvert av meg. Litt sjenert, men gir du meg en sjangse så smelter isen etter hvert. Jeg har selv opplevd opplevd at daten min har gått etter fem minutter under parolen «Sorry,. Du er sikkert en fin fyr, men du er ikke min type»… Men ga du meg egentlig noen sjangse? Fem minutter tok det? Er det meg det er noe galt med? Fram med isbøtta igjen og rykk tilbake til start. Tiden da jeg var 25 og dansegulvets hore er forbi… Togene forlater stasjonen, og datingapper er avinstallert. Er det noe håp?

Så jeg er kanskje ikke den rette å spørre om råd om den store altoversvevende kjærligheten. . . Men jeg har vært i fungerende forhold. Jeg har prøvd det. Jeg har vært kjempeforelsket. Og jeg har vært fullstendig knust når ting ikke har fungert og drømmene mine har blitt knust. Men jeg lærer. Jeg erfarer. Tosomheten er ikke for alle tror jeg. Jeg trives i singellivet. Kanskje jeg har angst for å bli avvist igjen. Kanskje det er noe med friheten jeg setter pris på. Å ha den frie tanken til å gjøre hva jeg vil uten at det forventes altfor mye av meg i kjærligheten. Jakten på kjærligheten skal jo ikke være en desperat handling i grunn. Altfor mange ganger har kjærligheten i mitt liv dukket opp «tilfeldig» uten at jeg har slitt meg ut i jakten. Rosa skyer er fint det og. De er jo en del av livet. Skulle ønske de kunne vare lenge. Man kan være kjempeforelska, men etter hvert innhenter livets dilemmaer som felles økonomi, samboerskap, barn eller ikke barn: Rosa skyer blir erstattet med livets alvor. Det å etablere seg i voksenlivet. Sånn skikkelig mener jeg. Forlovelse. Giftermål. I gode og vonde dager.

Akkurat nå setter jeg meg lit til friheten. Romantiske filmer føles så urealistisk når en først har fått litt erfaring. Å knekke koden til et sunt singelliv er å bryte ut av tanken om at en er «ensom». Gi rom for andre ting, og glede seg over andres sunne kjærlighetsliv. Mitt hjerte er for øvrig ikke stengt. Men jeg jakter ikke. Jeg har troen på at kjærligheten kan komme plutselig og at man da er solgt til tosomheten, og at man har lært fra tidligere feil… Kanskje noe varig. Men gi meg frihet til å gjøre mine ting. Balansen mellom alenetid, egne interesser og felles interesser er skjør. Vi kan godt holde hender, men ikke hele tida. I et forhold er tillit viktig. Sjalusi en styggedom.

Så hvem er drømmetypen min? Jeg er ikke kresen. (Det er bare noe folk tror siden jeg har vært singel så lenge?). Jeg har ikke en definert drømmetype. Men kan drømme. For meg må en kjæreste være snill, omsorgsfull, tålmodig, og kanskje noe forskjellig fra meg. Gjerne utfordre meg ut av komfortsonen. Få meg til å gå de ekstra 10 kilometrene enn å bare sitte å sofaen å glo på Gullrekkka på NRK. Så vi kan gjerne snakke om kjærligheten som institusjon, men den er ikke en livsnødvendighet i hverdagen min for at jeg skal fungere 100 prosent. Den vil være et friskt kosttilskudd som gir meg ekstra vitaminer og utfordringer. Alene, Sammen. Inn og ut av komfortsoner. «Vi krangler ikke. Vi diskuterer». Felles mål og kompromisser. Jeg er ikke redd for rosa skyer. Men jeg er heller ikke redd for å være hjemme alene.
Singellivet er kanskje oppskrytt. Men singellivet er en frivillig tilstand, som jeg syns mennesker rundt ikke skal mase for mye om «den rette», «bli voksen» og «etablere seg». Forventninger om barn, stort hus med hage, volvo, hund, katt og marsvin er bare å kaste på båten tror jeg. Alt har sin tid. Selv om jeg nærmer meg 40, er ENSLIG, og har masse ugjort i livet, er jeg ikke ulykkelig. Det er mye kjærlighet i verden. Kunsten er å finne den. Og la den finne deg. Jeg skal nok bli voksen jeg og. Gi meg en bøtte is og litt bonderomantikk på fjernsynet. Jeg velger livet. Kjærlighet til livet. Så får resten bare falle på plass etterhvert. Livet har så mange fargerike fasetter. La oss ikke svartmale det. Jeg blir ikke gift med første blikk. Tålmodighet…

Jeg er singel. Jeg er et menneske. Ikke avskriv eller lukke meg ute meg fra samfunnet / vennekretsen for måten jeg lever livet mitt på. Respect and peace out. Ha en god mandag!

-KWS – Sammen for singellivet og en bøtte med is når det trengs

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s