Valg og Kino

Hjemme 2205.

Jeg har konstatert at jeg må stålsette meg for fire nye år med borgerlig flertall. Men jeg er selvsagt glad for framgangen til SV og at rødt har kommet inn på tinget. Men jeg skal ikke komme med utbroderende følelsesutbrudd eller analyser. Jeg har i liten grad fulgt med på politikk og valgkamp i det siste. Jeg overlater analysene til kommende utgave av Morgenbladet.

Men siden sist har jeg fått meg to filmer på Stord kino. .

6 september dro jeg og T på actionkomedien The Hitman’s bodyguard der vi møter to hovedpersoner som egentlig er bitre fiender, men må jobbe sammen for å nå et felles mål, med litt for mange humoristiske sekvenser. Sikkerhetsjefen Michael Bryce (Ryan Reynolds) må frakte leiemorderen Darius Kincaid (Samuel L. Jackson) til menneskerettighetsstolen i Haag, der han skal vite mot Hviterusslands president Vladislav Dukhovich (Gary Oldman), som er tiltalt for folkemord.

Men Kincaid og Bryce er ikke akkurat særlig glad i hverandre, men forsøker på en banal måte å samarbeide mens de blir jaktet på av både Interpol og Dukhovich sine skyteglade agenter på vei til Haag. Filmen er vel ikke veldig unik, men produsentene satser nok på at kjemien mellom Ryan Reynolds og Samuel L. Jackson trekker publikum til lerretet. Og filmen har sine komiske og spennende øyeblikk, selv om det indirekte noen ganger grenser til det litt banale. Jeg ble til tider imponert over de stuntrike jaktsekvenser til fots, båt og i bil, men mindre imponert av de digitale effektene. Filmen er en film jeg antagelig ikke kommer til å se igjen, og havner i min bås for grei, men noe ujevn actionunderholdning. Terningkast 3.


Over til en helt annen film: IT 

I stedet for å følge valgsendingene direkte på fjernsynet, dro jeg og min noe skvetne venn L på filmen IT. Filmen er basert på en roman av Stephen King som jeg har stor respekt som «grøsserforfatter». Hans romaner er gjerne mørke, og grenser noen ganger til det overnaturlige. Men det er ikke alltid at filmatiseringer av hans romaner er like vellykket. Men IT viser seg å fange om kildematerialet på en svært god måte, og vi får et 2 timers grøssermareritt som virkelig gjør inntrykk.

Denne filmversjonen av IT flytter tidsepoken fra 1950 til 1980 tallet, og vi møter en vennegjeng som tilbringer sommeren 1989 i den lille byen Derry. De betegner seg selv som tapere, blir ofte mobbet av eldre gutter og flere har det ikke bra hjemme.

Den lille byen plages av mystiske forsvinninger. Lillebroren til Bill forsvant i 1988, og Bill får med seg vennegjengen på leting etter broren i byens kloakksystem. Da vet publikum allerede hvem som står bak forsvinningen, nemlig den grusomt skumle klovnen Pennywise (Bill Skarsgård).

Filmen har flere sympatiske referanser til 80 tallets populærkultur. Og dette funker godt. En annen ting til at filmen fungerer så bra er den skumle klovnen som blir glitrende spilt av Bill Skarsgård med slem humor, og eksentrisk horror. Det er klart at sminken er en viktig del av dette, men hans måte på å avlevere skremmende replikker på kan gi noen og enhver gysninger.

Filmen vil nok få en oppfølger, fordi Stephen Kings romaner ofte har paralelle tidslinjer. Og jeg må si at jeg venter spent…  Jeg vil ha mer! Filmen har autentiske skremmende scener, og godt skuespill, samtidig som velkjente sjangergrep er på plass. Både nostalgikere og ferske grøsserfans vil fryde seg over denne filmen. Terningkast 5.

NotetoMySelf: Det blir ingen klovner eller rød ballonger i min neste bursdag. :-p 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s