Boink, boink, boink

Hjemme. kl 2014 (fredag).

Dagene går. Jeg føler meg som en sprettball som spretter litt vilkårlig hit og dit, før jeg triller inn i et hjørne om kvelden, sånn passe sliten. Hvis jeg kunne velge farge på sprettballen, så tror jeg at jeg hadde valgt gult. Litt sånn utenom det vanlige, samt litt vekk fra den blå fargen jeg allerede er glad i. Som dere skjønner er det aktive dager. Jeg flyter som en drøm i et tomt rom. Forrige lørdag var det dugnad i sameiget jeg bor i. Jeg stilte våken og opplagt i finværet. Grep kosten, og kostet i vei utenfor, og fjernet noen «stikkebusker» som hadde fått stå i fred altfor lenge. Samme helg passet jeg på å rydde litt ut av boden min med det rare i. Mye rart som en samler på… men noe havnet i containeren uten noen sure miner fra min side. Jeg og familien har også hatt besøk nordfra av mitt søskenbarn G som var hos oss noen dager. Jeg hadde henne til kaffe en ettermiddag for å vise «ungkarsleiligheten» min. Hun spurte meg når jeg hadde tenkt meg nordover neste gang (det er noen år siden sist). Jeg på min side har ikke planlagt noe enda, men tenker at kanskje neste år er det på tide å besøke familie og venner i finnmark. Husrom finnes det nok av. Det er fint der oppe. Jeg savner det litt.

Boink, boink, boink. Sprettballen spretter videre. Jeg har begynt å jobbe litt på folkebiblioteket på Stord. Jeg er tilkallingsvikar der, og skal jobbe der litt etter behov. Det kjennes godt. Kjenner det er en stund siden jeg har hatt kontakt med faget. Burde kanskje repetere alfabetiseringsreglene på nytt, men tenker det går fint. Jeg spør om jeg er usikker.

Ellers da? Treningen min er helt ute av styr for tida. Det fine været gjør at jeg sporadisk erstatter det med en tur i skogen, men ikke alltid tankene mine når så langt. Men fra og med neste uke skal jeg inn i rytmen, og gjøre en siste innsats før sommerferien. Den såkalte sommerkroppen alle snakker om glemte jeg like godt for mange år siden. Jeg gjør min greie, så får de andre som kan ta 100 kg eller mer i benk eller knebøy gjøre det. Respect.

Jeg har litt stressmage for tida, men det føles godt å være i «bevegelse». Gleden av bevegelse er noe jeg setter pris på. I morgen skal jeg jeg i konfirmasjon. Fargeglad sløyfe har jeg fått i gave hos ma og pa. Jeg har notert meg at det er grand prix (eurovision song/show contest) nå. Men det går meg litt hus forbi. Jeg har ikke tatt stilling til om jeg skal se finalen, eller om jeg heller skal se en god film… det sistnevnte frister mest. Sprettballen skal uansett trille inn i sofaen og bli der en stund.  Og det er helt greit.

Ha en god helg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s