at de neste dagene og ukene kommer jeg muligens til å være frustrert og humørsyk. Pulsen vil nok stige ytterligere og jeg vil sikkert bli en god venn med kjøleskapet.

For de som har fulgt bloggen min en stund så sluttet jeg å snuse i fjor, og da holdt det et halvt år. Jeg begynte igjen da jeg følte stresset økte noe. Først begynte jeg da med «krisesnus», som ble «helgesnus» og til slutt ble «everyday» snus. Det er fort gjort.

Jeg har ikke endret strategien særlig denne gangen. Jeg har ikke snust siden lørdag nå. Den første uken er verst. Men jeg unngår å kjøpe med meg den kjærkomne boksen med kortvarig lykke når jeg er på butikken. Så får jeg heller være litt frustrert og humørsyk inntil videre… Motivasjonen er selvfølgelig pengene jeg sparer på å faktisk slutte. Måtte det bli langvarig.  Men jeg kjenner suget og diskomusikken i hodet hamre litt nå etter nikotin.

Ønsk meg lykke til.