En liten oppdatering

Klokken 2312. Hjemme Hjemme.

Det er nok noen uker siden sist. Er det noen som har savnet meg? Det er for øvrig et åpent retorisk   spørsmål når jeg til stadighet oppdager at noen leser bloggen, men jeg vet ikke hvem eller hvorfor.

Så for noen uker sider fikk jeg satt inn en protese i ankelleddet mitt. Den 1 april ble gipsen fjernet. Det var en euforisk følelse. Men i det våren setter inn begynner en klokke utålmodig å tikke inni meg. Jeg er nok litt for ivrig og skulle helst sett at krykkene kunne kastes til langtvekkiGokk i går, men må nok smøre meg med tålmodighet. Jeg innrømmer at jeg holder på å bli litt gal…

Men selv om jeg vil skrike og slippe ut all energi på engang, så er jeg med fatning. Livet går videre, selv om jeg går med krykker, og solen skinner fra klar himmel. Jeg har i de minste nye solbriller…

Klokken tikker fremdeles. Krykkene er her fremdeles, de blir her en stund. Jeg håper i mitt stille sinn at jeg snart får begynne med fysioterapi. Snart… Frisk og rask i sakte fart. Patience is the magic word

Ellers går dagene i ja sakte fart mot sommeren. Jeg har ikke lagt noen ferieplaner sånn helt offisielt enda. Kanskje en tur til Oslo om foten tillater det. Men får se om det blir tid til å svinge seg i lysekronene etter hvert. Vi får se. Vi går en spennende vår og sommer i møte…

K. William

PS. Jeg håper jeg blir å oppdatere bloggen en del oftere framover. Selv om jeg ikke har så mye spennende å melde alltid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s