Søvnløs på Stord

Klokken 0312. Hjemme.

Jeg har gjort alt etter boka. La meg tidlig etter å ha tatt smertestillende, og ventet pent på at lyset skulle «slukkes». Men det skjedde aldri. Så nå sitter jeg her midt på natten med en kopp te med urter som skal virke beroligende. Naboen hører på irsk musikk, men det plager meg ikke. Det er liv i huset, og brannalarmen er stille. Slik den bør være.

Tida mot jul går rimelig raskt. Jeg kjenner en voksende rastløshet av forventninger og samt hemmeligheter før julegavene skal pakkes opp. Merkelig det der. Små distraksjoner i en travel hverdag gjør at jeg glemmer ankelsmertene litt. Men en begynnende uro for det som etter hvert vil komme senere med operasjon og protese. Den tid den sorg. Det er enda 4 måneder til. Alt skal jo bli så meget bedre. Etterpå. Eller er det nå jeg skal si alt var bedre før i tiden…?

Jeg er optimist og slik skal fortsette. Selv om dagene mine kan virke lange og kjemper mot egne rastløse demoner, så har jeg lært meg å danse med dem. Da er de ikke så farlige lenger. Livets mange klisjeer kommer i mot som skinnende splintrer enten det er små «I-lands problemer» eller mer alvorlige ting. Felles for de er at det finnes nok løsninger, men det er kanskje ikke så enkelt å se dem alltid.

Rundt meg er det nesten helt stille. Det er meg og tastaturet nå. Er en stund siden jeg har skrevet siden sist. Men jeg vet jeg burde gjøre det oftere. Kanskje det kan være et av nyttårsforsettene mine. Skriv mer. Ta flere bilder. Lev mer. Jeg burde dyrke og gjødsle de kreative sidene mer, så kanskje det bærer frukter etterhvert – som jeg kan dele med andre?

Det er så lett å grave seg ned når en har mye vondt, men jeg legger meg ikke ned av den grunn. Ikke er jeg med på et fotballag eller skal løpe maraton kommende år. Jeg tar ting i mitt tempo. Det går litt saktere, og når en har nedsatt funksjonsevne så får en hvile når det trengs. Balanse er stikkordet. For å toppe klisjeen kan jeg ta med harmoni. Selv om jeg tror ikke ankelen er med på sistnevnte alltid. :-p

Tekoppen er nå halvfull. Eller halvtom.Og jeg har fortært en kakemann. Det er 10 dager til jul. Det er bare å vente på stemningen som skal komme. Men først skal jeg prøve å få meg noen timers søvn. Gjerne i en drøm der jeg ligger med havet og lytter til bølgene som skyller innover land og kiler meg på føttene.

  • KwS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s